I fjor fikk Remiks Produksjon på plass en ny avtale med en fabrikk i Polen. Cirka en til to ganger i året sender de oppmalt trevirke med båt til denne fabrikken som bruker råstoffet til å lage laminerte plater til bruk i blant annet møbelproduksjon. IKEA er blant mottakerne av dette.
‒ Slikt som dette, sier Rune Olsen, og banker i den massive bordplata vi sitter ved i et av Remiks Miljøparks moderne møterom.
‒ Det er en stor positiv utvikling på dette feltet. For få år siden ønsket ikke møbelprodusentene å bruke gjenvunnet materiale i nye møbler. I dag har globale giganter som IKEA satt som krav at en viss prosentandel av materialet i nye møbler skal komme fra gjenvunnet råstoff. Alt dette kommer av mer bevisste forbrukere som stiller krav, forteller Nicolai Sebergsen, daglig leder i Remiks Produksjon.
Årsaken til at Remiks Produksjon nå velger å skipe trevirke til Polen, framfor å kjøre det til Alta fjernvarme til forbrenning, er de stadig strengere miljøkravene.
‒ Ved å kunne gjenvinne alt trevirke øker vi gjenvinningsgraden totalt sett for Remiks Husholdning med flere prosent og nærmer oss det klimamålet som er satt for husholdningsavfall i 2020. Da skal 50 prosent av alt avfall som samles inn, materialgjenvinnes til å bli nye produkter, forklarer Nicolai.
2018 ble også året hvor det ombygde fjernvarmeanlegget i Alta kunne starte å forsyne byen med varme fra returtrevirke. Remiks Produksjon valgte da å sende returtrevirke fra næringslivet i Tromsø til Alta.
I tillegg leverer de samarbeidende selskapene fra Finnmark og Nord-Troms sitt returtrevirke til Alta.
Nå får Remiks enda en mulighet til å få utnytte returtrevirke lokalt. Noen få kilometer fra Remiks Produksjon sitt anlegg på Tromsøya, er Kvitebjørn Varme er i gang med å installere ny ovn og renseanlegg i Breivika. Målet er å kunne brenne returtrevirke og ikke bare trevirke fra skogsdrift i fjernvarmeanlegget der.
Dilemmaet blir da om Remiks skal fortsette å sende returtrevirke fra husholdningene til materialgjenvinning for å oppnå kravene som er satt på dette avfallet vedrørende materialgjenvinning. Konsekvensen vil være økte kostnader både for frakt og CO2-utslipp for å sende råstoffet til Polen. Det aller beste fra miljøet er om husholdningene i Tromsø sorterer enda mer og bedre slik at andelen materialgjenvinning kan øke på andre felt, mens de to fjernvarmeanleggene tilpasset returtrevirke kan lage energi av dette råstoffet.