Stadig jakt etter utslippskutt

Når Remiks Husholdning henter inn nytt råstoff og restavfall fra abonnentene, er de opptatt av å gjøre dette så effektivt og miljøvennlig som mulig. De jobber med elektrifisering, og har testet ut biodiesel på flere av kjøretøyene.

Sidelasterne er blant bilene som skal teste ut biodiesel fra høsten 2019.

Sidelasterne er blant bilene som skal teste ut biodiesel fra høsten 2019.

– Så er det slik at vi dekker en stor bykommune pluss en liten distriktskommune, og at området vårt er på ingen måte er ensartet. Strandveien og Sommarøya er to vidt forskjellige verdener, og krever vidt forskjellige løsninger, sier Britt Mathisen Limo, administrerende direktør i Remiks.

Biodiesel

Elmotorer foreløpig ikke anvendelig for selskapet, men Remiks jobber kontinuerlig med å redusere klimaavtrykket på hele sin virksomhet.

– Fra og med høsten 2019 vil Remiks Husholdning ta i bruk biodiesel, såkalt HVO100 som er basert på avfall fra slakteindustri og skogsdrift. Altså ikke tradisjonell biodiesel som er høstet fra jordbruk. Denne biodieselen tas i bruk  på samtlige av bilene som henter husholdningsavfall, forklarer daglig leder Morten Bangås i Remiks Husholdning.

Å unngå fossilt drivstoff vil dermed redusere Remiks sitt totale klimautslipp ytterligere.

Kortreist restavfall

Allerede er det største grepet tatt på den fronten. Restavfallet i Tromsø har vært energigjenvunnet helt siden deponiene ble stengt i 1997. Store vogntog har flere ganger i uka fraktet avfallet til Sverige og lenger sør i Norge for forbrenning. For eksempel har Kiruna og Kjøpsvik begge vært viktige mottakere av restavfall fra Tromsø. Denne transporten ble stanset i 2016. Deretter mellomlagret Remiks restavfall, med tanke på å kunne levere til prøvedriften av Kvitebjørn Varmes anlegg som startet opp allerede i desember 2017.

I 2018 åpnet statsminister Erna Solberg det nye energigjenvinningsanlegget som ligger vegg i vegg med sorteringsanlegget til Remiks Produksjon. Dermed er CO2-utslippene som følge av transport av restavfall i Tromsø redusert betydelig.

55.000 tonn restavfall kan brennes i Kvitebjørn Varmes ovner hvert år, og utvidelse er under planlegging for å varme opp stadig større deler av Tromsø med energigjenvunnet avfall fra hele nordre Nord-Norge.