Tromsøs største ildsted

Daglig leder Frank Mathillas i Kvitebjørn Varme AS, åpner luka til det aller varmeste stedet på Tromsøya. Her inne brenner det et enormt bål av restavfall. Til enhver tid – hvert minutt gjennom hele året ‒ holder kjelen over 900 grader. Varmen brukes til å varme opp vann som sendes ut i fjernvarmenettet i Tromsø.

‒ Alt av nybygg, og rehabiliterte bygg, på mer enn 1000 kvadratmeter i konsesjonsområdet har krav om å tilkobles fjernvarme, så alle nye boligblokker bygges med fjernvarme. Ellers leverer vi til sykehuset, universitetet, videregående skoler, Tromsøbadet, idrettshaller, industribygg, gatevarme og mye mer, forteller Mathillas. Til Universitetssykehuset Nord-Norge leverer fjernvarmeanlegget også tappevann og damp.

Helt på siden av bygget står to enorme siloer som fjernvarmesjefen kaller «termosene». Her mellomlagres varmtvann slik at anlegget har kapasitet til å kjøre ekstra mye energi ut i nettet om morgenen når alle tromsøværinger bruker litt ekstra varme.

Så avslører han hvorfor det er en ekstra stor fordel å drive med fjernvarme i Tromsø: Kalde og våte somre. At lave temperaturer ikke er overraskende verken sommer eller vinter, medfører at Kvitebjørn Varme hele tiden får utnyttet godt den varmen de produserer i nettet hele tiden.

Men heller ikke somrene i Tromsø er kalde nok:

‒ Om vinteren har vi for liten kapasitet, da må vi supplere med varme fra de andre kjelene våre. Mens om sommeren har vi overskudd av varme og har et anlegg på taket her for å kjøle ned produksjon vi ikke har bruk for, forklarer Mathillas.

Uttrykket «fyre for kråka» har sjelden vært mer passende, siden et godt antall fugl fortsatt trives på tomta som Kvitebjørn deler med Remiks, helt nord på Tromsøya.

Fordi de vil utnytte all energi de produserer, holder Kvitebjørn Varme akkurat nå på med et innovasjonsprosjekt hvor de ønsker å mellomlagre denne «sommervarmen» 300 meter ned i grunnfjellet under Strandkanten bydel i Tromsø. Slik får fjernvarmeanlegget enda mer varme å ta av om vinteren, i kamp mot kuldegradene.

‒ Vi har konsesjon til å brenne 56.000 tonn restavfall hvert år. De to ovnene våre går kontinuerlig hverdag og helligdag for å levere varme i nettet. Skulle vi ha stans på en av dem, eller drive vedlikehold, kan vi enten bruke den andre kjelen her på Skattøra eller varmesentralene i Breivika og Strandkanten for å varme vannet i nettet.

Likevel arbeider Kvitebjørn allerede med utvidelser. Det ett år gamle anlegget skal utvides ned mot Ringveien med en ny ovn og et tilbygg som cirka blir en tredjedel så stort som det eksisterende anlegget. Når den utvidelsen er gjort vil Kvitebjørn Varme kunne brenne 126.000 tonn restavfall i året, og ta imot restavfall både fra husholdninger og fra næringslivet i hele Troms, Finnmark og nordre Nordland.

‒ I dag kommer restavfallet fra Remiks, Avfallsservice, Senja Avfall og Perpetuum til Kvitebjørn. Resten av avfallet i landsdelen kjøres til Sverige for energigjenvinning. Det er svært lite miljøvennlig i det store bildet med så store CO2-utslipp, slik at vi ønsker å legge til rette for å kunne håndtere mest mulig avfall her i Tromsø, hvor markedet for fjernvarme er stort og infrastrukturen er etablert, sier Mathillas.

Høsten 2019 planlegges ombygging av ovnen i Breivika varmesentral, slik at den kan ta imot returtrevirke. Fram til nå har denne kjelen vært en såkalt biokjel som kun har brent skogsflis.

Mathillas har vært daglig leder for Tromsøs fjernvarmesatsing siden 2017, og er svært stolt av anlegget som er det mest moderne i Norge og som har gjeldende norgesrekord i oppstart!

‒ Etter at prosjektet kom i gang gikk det med rekordfart. Vi startet parallelt med bygging av energigjenvinningsanlegget og fjernvarmenettet. Ifølge Enova er vi det fjernvarmeselskapet som har brukt kortest tid på å komme i drift, sier han.

Før den tid gikk det ikke like fort. Første gang Tromsø kommune vedtok å bygge fjernvarmeanlegg var i 1967! Det skulle altså gå 50 år før den drømmen lot seg realisere.

Flere investeringsselskap står bak Kvitebjørn Varme. Nær halvparten eies av et australsk investeringsselskap, Whitehelm Capital, mens majoritetsandelen er på norske hender med Daimyo i spissen. Prøvebrenningen startet allerede i desember 2016, og så gikk hele 2017 med til testing av anlegget før det 1. juni 2018 ble formelt åpnet av statsminister Erna Solberg.

All røyk som slippes ut gjennom pipa til Kvitebjørn Varme er renset. Filterstøvet som skilles ut fra røyken før den går ut, er farlig avfall og sendes på spesialdeponi.

Asken etter brenning slippes først ned i vann og kjøles ned før den sorteres. Dessverre er det en stor del ikke brennbart avfall som havner i restavfallet, slik som bokser av metall. En stor magnet henter ut alt av jern, som blir sendt til gjenvinning. Men ikke-magnetisk metall som aluminium, er en råvare som dessverre går gjennom hele prosessen, og til slutt ender opp på Stormoen deponi i Balsfjord sammen med resten av asken.

Oppfordringen er å sortere råvarer som kan brukes til nye produkter, ut fra restavfallet.

‒ Det største problemet som blandes inn i restavfallet er EE-avfall som inneholder forurensende tungmetaller, og som skal håndteres i egen EE-avfallsordning. I tillegg sliter vi, i likhet med Remiks, med at folk kaster batteri i søpla, og at disse kan selvantennes. Vi har et varmesøkende kamera som overvåker grua hvor vi mellomlagrer restavfallet før forbrenningen, og har hatt fem-seks tilløp til ulmebranner der allerede. Da må vi inn med skum for å slukke. Vi trenger rett fokus hos befolkningen slik at vi får utnyttet mest mulig råstoff riktig, og at farlig avfall blir håndtert slik at det ikke forurenser, oppfordrer Frank Mathillas.

Kvitebjørn Varme er underlagt en rekke kvalitets og sikkerhetskrav. I alt 20 personer jobber i bedriften, og samtlige har høy fagkompetanse. Mange av dem driver med automasjon for å overvåke anleggene.

På sikt er ambisjonen å kunne tilby fjernvarme også på fastlandet via fjernvarmerør under Tromsøysundet, slik at også Tromsdalen, Tomasjord og Kroken kan ta i bruk gjenvunnet energi.

‒ Fjernvarme reduserer belastningen på strømnettet, slik at det vi gjør er vinn-vinn. Vårt samfunnsoppdrag er todelt, destruere restavfall som i verste fall kunne endt på ei fylling, og å levere energi til våre kunder. Vi bidrar til at strømselskapene unngår store og kostbare utbygginger på strømnettet som det ville vært behov for, om ikke dette anlegget hadde eksistert, forteller Frank Mathillas ved Kvitebjørn Varme.