Stolt av Remiks

‒ Jeg er først og fremst veldig stolt av Remiks, av at vi har verdens beste avfallssorteringssystem her i Tromsø. Det er bare synd at vi ikke klarer å utnytte det bedre, slår miljøsjefen fast. En rekke delegasjoner fra ulike land og kommuner har de senere år har vært i Tromsø for å la seg inspirere av Remiks, og miljøsjefen vet han kan bruke store ord i omtalen av kommunens eget renovasjonsselskap.

‒ Kanskje finner du enkeltkomponenter i servicetilbudet andre steder her til lands som er bedre, men totalen finner du ikke maken til! Det er helt opp til oss å utnytte denne muligheten! sier han og tenker både på kommunen selv og kommunens innbyggere.

‒ Avfallsløsningene våre er noe vi med stolthet kan vise fram, ikke minst til turistene som kommer hit, mener Øvergaard, og har Remiks sin planlagte kretsløpspark i bakhodet. Miljøsjefen ser Remiks som et godt verktøy for jobben Tromsø har foran seg, med å redusere klimagassutslippene og sørge for en bærekraftig byvekst. Han ser gjerne at Tromsøs evne til omstilling vedrørende klima og miljø, blir noe å vise verden.

Arbeidet han leder haster. Høsten 2018 ble klima-, miljø- og energiplanen fram til 2025 vedtatt av Tromsøs politikerne, og i juni 2019 vedtok de handlingsplanen som skal gjøre Tromsø til plastfri by.

Klima-, miljø- og energiplanen inneholder over 90 tiltak. Klimaregnskap og klimabudsjett skal fremlegges årlig. For å bidra til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader har Tromsø mål om å redusere sine klimagassutslipp med 50 prosent innen 2025 og med 85 prosent innen 2030, ut fra hvor nivået var i 2009.

Tidligere har ikke kommunens planer på dette feltet vært fulgt opp godt nok. Nå er det frister og ansvarshavende ved hvert punkt. Miljøkontoret som Øvergaard leder, ble opprettet så sent som august 2018, men skal nå ta fast grep om feltet. Jobben de er satt til kan lett kalles den viktigste i byen, konsekvenser av at klimaendringene er i gang vises allerede. På hjemmebane har 38-åringen fire barn som skal arve resultatene av jobben han nå gjør. Bedre motivatorer finnes ikke.

‒ Det opp til politikerne å bestemme hvor vi skal gå. Vi i administrasjonen skal gi faglige råd og følge opp politikernes vedtak. Selvsagt er jeg svært tilfreds med at vi allerede har fått to gode planer med forpliktende og konkrete oppfølgingspunkt på plass, sier han.

‒ Hva sier du til de som mener «det Tromsø gjør ikke nytter fordi det er så mye utslipp og søppel andre steder i verden»?

Miljøsjefen smiler. Han havner ofte i diskusjoner om klima og miljø, og tar de gjerne. En fordel med jobben er at han har mer oppdatert kunnskap på feltet enn de fleste av oss.

‒ Jeg sier at hvis ingen gjør noe, kommer vi i alle fall ingen vei. Jeg sier at det ifølge British Petroleum sine beregninger er tomt for olje i 2066. Da MÅ vi ha andre alternativ på plass uansett. Jeg sier at vi allerede har en jordklode som ikke klarer å produsere nok ressurser til de 7,7 milliarder menneskene som bor på den. At vi er helt nødt å bruke det samme råstoffet flere ganger, og da må vi legge til rette for det. Men i bunn og grunn handler alt dette om endringsledelse. Det få folk til å endre vaner er vanskelig. Endring møter alltid motstand. Skal du få folk til å gjøre noe, og til å virkelig endre adferd, tror jeg du må fram med både pisk og gulrot, sier Øvergaard.

Miljøsjefen er tydelig på at sterk politisk vilje, og stor oppslutning blant folk er nødvendig for å skape resultater.

Selv henter han mye energi i det gode engasjementet byens skoleelever legger for dagen. Han håper de kan dra med seg sine foreldre og besteforeldre, og at miljøengasjementet deres bare vokser.

‒ Å få kildesortering inn i skolen er viktig. Tema knyttet til klima og miljø kan brukes mer aktivt i undervisningen mange ulike fag. Visste du for eksempel at en sykkeltur tur-retur Hamna fra rådhuset, kontra bil, sparer atmosfæren for tre kilo CO2? spør miljøsjefen retorisk.

For alle tiltak som må på plass, både for Tromsø og ellers i verden, er hovedjobben å faktisk bare begynne et sted. Remiks og Britt Mathisen Limo kom i mai 2019, i forbindelse med en av de mange skolestreikene for klimaet, med initiativ om å innføre optisk sortering på alle Tromsøs skoler.

‒ Vi skal ha kildesortering på plass ved alle skoler i Tromsø før skolestart 2019/2020, lover Øvergaard. Men det stopper ikke der. Innen 2019 er omme skal det innføres kildesortering på samtlige kommunale enheter.

‒ Tiltaket vil være et viktig bidrag til bedre ressursbruk, 7000 kommunale ansatte vil få et enda mer bevisst forhold til sortering, og Remiks kommer til å få enda bedre resultater på materialgjenvinning, sier Øvergaard.

‒ Det må konkrete mål og finansiering til for å lykkes, og vi det må en masse upopulære avgjørelser til, for å få utviklingen på rett kjøl. Men vi ser allerede resultater. Oslo pleide å ha 200.000 innbyggere årlig som slet med luftveisproblematikk. Etter at de har fått vekk piggdekkene, og har fått flere til å reise kollektivt er dette tallet nå nede i 10.000.

Øvergaard skulle gjerne hatt et miljøfond som kunne stimulere positive tiltak for klima og miljø.

‒ Det har vi ikke, men vi jobber for å hente ut støtteordninger fra Staten og etter hvert private fond. Poenget er at kommunen har forpliktet seg til å jobbe aktivt med dette framover. Det vil gi resultater, lover han.

Kommunen har gode muligheter til å få ting gjort, både ved å stille krav etter gjeldende lovverk og å følge disse opp. Og ikke minst ved å ha en kritisk gjennomgang på egen virksomhet. I den nye anskaffelsesstrategien skal miljø vektes 40 prosent.

‒ Kommunen er også eier av viktige selskap som Remiks, Troms Kraft og Tromsø Havn. Her har kommunen virkemidler til å gjennomføre tiltak som strekker seg langt ut over egen virksomhet.

Øvergaard har stor tro på elektrifisering, og at dette på sikt også kan bli en god inntektskilde for kommunen.

‒ Kommunen har mange muligheter til å tjene penger på det grønne skiftet. Jo mer som går på strøm, jo mer vil kommunen tjene på opplading via Troms Kraft. Vann og avløp er en enhet som allerede gjør en del innovative ting, blant annet som å produsere egen strøm. Jeg tror både enkeltpersoner og enkeltforetak vil komme med store ideer som vil ha betydning for en mer bærekraftig utvikling.

Miljøsjefen vet at det må tenkes både stort og langt, og smått og kort. Han nekter å la seg overvelde av hvor stor oppgaven er, og hvor kort vi har kommet.

‒ Jeg opplever at det er mye endring på gang nå vedrørende miljøet, og ser positiv utvikling hver dag. Det er viktig å holde fokus på det positive, og erkjenne at alt vi gjør har en påvirkning. Vi er nødt å ta dette steg for steg. Allerede om fem år, tror jeg vi tar som en selvfølge en rekke smarte og klimavennlige løsninger som vi ikke kan forestille oss i dag.