‒ Egentlig er det ganske enkelt. I de fire posene med farger skal det kun nytt råstoff. Bare i den vrengte handleposen kan du kaste søppel, presiserer Morten Bangås, som er daglig leder i Remiks Husholdning.
Daglig leder i Remiks Husholdning er imponert over hvor samvittighetsfullt de aller fleste husholdningene i Tromsø sorterer avfall til materialgjenvinning. Likevel tjener miljøet enormt, om alle blir enda flinkere til å gjøre sitt avfall til råstoff.
Hvis du gjør det til en vane å tenke råvare når du skal kaste noe, istedenfor avfall, så tar du et stort steg for miljøet, sier Morten Bangås, som er leder for Remiks Husholdning.
‒ Egentlig er det ganske enkelt. I de fire posene med farger skal det kun nytt råstoff. Bare i den vrengte handleposen kan du kaste søppel, presiserer Morten Bangås, som er daglig leder i Remiks Husholdning.
I 2018 satte Remiks Husholdning ny rekord for materialgjenvinning. Hele 40 prosent av avfallet som kom inn ble materialgjenvunnet til nye produkter. Likevel er det 10 prosent igjen til å klare kravet om 50 prosent gjenvunnet avfall i 2020. I 2035 skal dette tallet være på 65 prosent.
‒ Trolig blir det vanskeligere og vanskeligere å oppnå bedring av denne prosenten, etter hvert som vi har gjort flere av de store grepene for materialgjenvinning. Til slutt vil det bli mer og mer opp til hver enkelt husholdning å skape forbedring. Jeg vil tro den siste prosenten fra 64 til 65 blir en ganske tøff utfordring, men vi kan klare det om vi gjør det i lag, forsikrer Bangås.
Et av de store tiltakene han snakker om for å bedre andelen materialgjenvinning innføres i Tromsø i løpet av 2019, ved at Remiks starter en henteordning for glass- og metallemballasje. Slik blir det enda enklere for husholdningene å resirkulere all emballasje som kommer som glass og metall.
Årsaken til at Bangås er så opptatt av å formidle at vi må tenke råstoff når vi sorterer, er at det er så viktig at det som skal resirkuleres er så rent som overhodet mulig.
‒ Det handler om å terpe på de små detaljene. Fjerne mat fra plast og kaste maten i den grønne og plasten i den blå posen.
Hvis plasten er skitten skal den skylles i vann. Bangås oppfordrer alle til å lese sorteringsguiden en gang til, og gjerne henge den opp på kjøkkenet slik at man ser den når man står foran boksene man sorterer i.
Han vet at vi alle har mer å gå på for å sortere ut mer råstoff.
‒ Når vi tar stikkprøver av avfallsposene ser vi at om lag 50 prosent av det som i dag kastes som restavfall, kunne vært gjenvunnet.
Han innrømmer at det er vanskelig å forklare økonomien i dette, men enkelt fortalt så må Remiks Husholdning betale for å kvitte seg med restavfall til brenning, og får betalt for det sorterte råstoffet de leverer til gjenvinning.
Om husholdningene sorterer ut absolutt alt gjenvinnbart avfall fra restavfallet, så har Tromsøs befolkning samlet et potensiale til å spare 10 millioner kroner i året. Noe Remiks Husholdning da vil kjøre direkte tilbake til abonnentene i form av enda bedre tjenester.
Matavfallsposen er den Tromsøs befolkning kan best, og mat er det vi har sortert ut lengst. Likevel ble det i fjor kastet 3000 tonn matavfall i restavfallet.
‒ Om noe er muggent er det kanskje lettere å falle for fristelsen å kaste både mat og emballasje sammen i restavfallet. Men for miljøets del, betyr det svært mye at du sorterer, slik at vi kan bruke ressursene om igjen, forklarer Bangås.
