Asken etter brenning slippes først ned i vann og kjøles ned før den sorteres. Dessverre er det en stor del ikke brennbart avfall som havner i restavfallet, slik som bokser av metall. En stor magnet henter ut alt av jern, som blir sendt til gjenvinning. Men ikke-magnetisk metall som aluminium, er en råvare som dessverre går gjennom hele prosessen, og til slutt ender opp på Stormoen deponi i Balsfjord sammen med resten av asken.
Oppfordringen er å sortere råvarer som kan brukes til nye produkter, ut fra restavfallet.
‒ Det største problemet som blandes inn i restavfallet er EE-avfall som inneholder forurensende tungmetaller, og som skal håndteres i egen EE-avfallsordning. I tillegg sliter vi, i likhet med Remiks, med at folk kaster batteri i søpla, og at disse kan selvantennes. Vi har et varmesøkende kamera som overvåker grua hvor vi mellomlagrer restavfallet før forbrenningen, og har hatt fem-seks tilløp til ulmebranner der allerede. Da må vi inn med skum for å slukke. Vi trenger rett fokus hos befolkningen slik at vi får utnyttet mest mulig råstoff riktig, og at farlig avfall blir håndtert slik at det ikke forurenser, oppfordrer Frank Mathillas.
Kvitebjørn Varme er underlagt en rekke kvalitets og sikkerhetskrav. I alt 20 personer jobber i bedriften, og samtlige har høy fagkompetanse. Mange av dem driver med automasjon for å overvåke anleggene.
På sikt er ambisjonen å kunne tilby fjernvarme også på fastlandet via fjernvarmerør under Tromsøysundet, slik at også Tromsdalen, Tomasjord og Kroken kan ta i bruk gjenvunnet energi.
‒ Fjernvarme reduserer belastningen på strømnettet, slik at det vi gjør er vinn-vinn. Vårt samfunnsoppdrag er todelt, destruere restavfall som i verste fall kunne endt på ei fylling, og å levere energi til våre kunder. Vi bidrar til at strømselskapene unngår store og kostbare utbygginger på strømnettet som det ville vært behov for, om ikke dette anlegget hadde eksistert, forteller Frank Mathillas ved Kvitebjørn Varme.