‒ Plastemballasje er perfekt ivaretatt på sin vei helt fram til forbruker. Der kollapser det fullstendig, fordi emballasjen mister all verdi. Egentlig burde all plast hatt pant, sier Hassan Abbas Khawaja ved UiT – Norges arktiske universitet. Sammen med Remiks, vil han forske på plast i nord.
Hassan Abbas Khawaja vil lede forskningsprosjektet i Tromsø mellom Remiks og universitetet, om de klarer å få Forskningsrådet til å bidra med finansiering.
‒ Hvis plastemballasje hadde hatt verdi for forbrukeren etterpå, for eksempel gjennom en panteordning, ville vi fått samlet inn mye mer av den. Vi kunne til og med brukt strekkodene slik til å sortere maskinelt, slik at plasten som kom inn kunne smeltes om sammen med plast av samme type. Lik plast kan gjenvinnes med høy kvalitet flere ganger. Men med en gang du mikser en type plast sammen med en annen, forringes verdien, forklarer forskeren, og holder opp et eksempel på plastemballasje. For sikkerhets skyld en emballasje med to ulike typer plast i samme produkt, hvilket er ganske vanlig. Khawaja rister forsiktig på hodet av det emballasjeindustrien – og verden – holder på med. Alt hadde vært så mye bedre om hver produsent også hadde en plan for hvordan plasten skal samles inn og beholde kvaliteten i et fast kretsløp av resirkulering.
Langreist avfall
‒ Plastavfall fra Sør-Amerika følger havstrømmene og ender opp på strendene utenfor Tromsø. Den brytes ikke ned. Som materiale og som emballasje finner du ikke noe mer kostnadseffektivt og allsidig enn plast. Men det er alarmerende hvor mye av den som havner i naturen fordi vi ikke har returordninger for plast. Fram til nå har vi kollektivt unngått å ta inn over oss hva slags konsekvenser plastsøppel får, påpeker Khawaja. I 2010 ble det anslått at et sted mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plastavfall havner i havet hvert eneste år. (legg inn link til fjorårets animasjon fra Hans)
Selv vi, i opplyste Norge som har gode avfallssystemer, kaster fortsatt avfall i naturen. Det er bare å ta seg en tur langs hvilken som helst veigrøft for å få demonstrert hvor mange av oss som fortsatt tror at avfall «forsvinner» om vi for eksempel hiver det ut et bilvindu. Det blir stadig vanligere å se fugler og dyr som enten har gått seg fast i plastavfall, eller dør som følge av at de spiser plast. (link til istockvideo)
‒ I Vesten har vi hatt en holdning om at vi ikke vil ha skitt og avfall i egen bakgård, derfor har vi betalt fattige land for å ta imot dette. Kina har for eksempel vært stor importør av plastavfall, før de sa stopp da de begynte å ta hånd om egen plast på en god måte. Og hva tror vi skjer med avfallet vi eksporterer til fattige land? Enten havner den på store fyllinger eller så blir den brent.
Fattige land har ikke noe bedre system for å kvitte seg med plasten, men de trenger inntektene og kan derfor ikke si nei til å lagre avfall fra rike land.
Lokal foredling?
Hvert år samler Remiks inn om lag 400 tonn plast i Tromsø og Karlsøy. 250 av disse tonnene kommer inn gjennom den optiske sorteringsordningen, hvor husholdningene skyller og sorterer plastemballasje ned i den blå posen.
80 prosent av plasten som kommer inn i Tromsø sendes til Tyskland og blir resirkulert ved et anlegg der.
Remiks har lenge hatt et ønske om å kunne produsere resirkulert plast i nord. Khawaja har nå søkt Forskningsrådet om finansiering til et prosjekt hvor universitetet og Remiks både ønsker å kartlegge hva slags type plast som samles inn fra husholdningene, og om det kan være mulig å resirkulere plasten i små anlegg lokalt.
Khawaja både underviser og forsker ved universitetet i Tromsø, hvor han har hatt stillingen førsteamanuensis i ingeniørvitenskap og sikkerhet siden 2014. Han er utdannet ved universitetet i Cambrigde, England.
‒ Så lenge avfallet ikke har noen verdi for forbrukeren er vi troende til å kaste det hvor som helst. Vi vil bare bli kvitt det, forklarer Khawaja. Fordi det er pant på det meste av drikkeflasker og -bokser, blir disse som regel tatt vare på og kommer inn igjen som ny ressurs gjennom pantesystemet.
Viktig forskning
Utfordringen i dag er at plast som samles inn varierer fra plastfolie og til hardplast, i et utall ulike typer. Mikser av dette gir riktignok et nytt plastprodukt, men det vil være et lavkvalitetsprodukt av lav verdi. Spørsmålet er om det er mulig å få lønnsomhet i en i utgangspunktet dyr produksjon, som genererer et produkt av lav verdi med begrensede bruksområder.
‒ Det er en rekke spørsmål knyttet til plastavfall og ikke minst til resirkulering av plast vi vet for lite om. Derfor er det viktig å forske på dette. Det er også viktig å finne løsninger som reduserer behovet for lang transport og dermed høye CO2-utslipp, forklarer Khawaja.
Selv om det forskes mye på plast, er det til dels mange hull i kunnskapen som bør tettes før beslutninger kan fattes.
‒ For å få på plass de rette løsningene vil det også kreves at det politisk tas tak, og at politiske beslutninger gjennomføres. Men først må vi vite mer om hverdagsplasten som er i omløp, sier Khawaja.
