2018 er det første året Remiks Miljøpark kan legge fram et klimaregnskap ned på minste detaljnivå, og samlet er resultatet bedre enn noen gang før. Sigve Daae Rasmussen vil som ny HMS- og kvalitetsleder jobbe for å gjøre det enda bedre.
Nå har Remiks hatt et våkent blikk og sterkt fokus på å redusere sine klimautslipp i mange år, men et så sterkt samlet klimaregnskap har ikke virksomheten lagt fram før. Det er Sigve Daae Rasmussen som for 2018 har gravd fram absolutt alle detaljer som Remiks heretter skal rapportere på vedrørende klima.
I all hovedsak er det tre områder som dominerer selskapets utslipp. Det er utslipp knyttet til varekjøp, til energi, og til slutt selskapets direkte utslipp som de produserer når de for eksempel samler inn avfall ute hos kunder.
Jobbet med miljørisiko
Sigve Daae Rasmussen har erfaring fra både oljebransjen og bedriftshelsetjenesten. Han er sivilingeniør innenfor sikkerhet, miljø- og miljøteknologi og har jobbet med miljørisikovurderinger og beredskapsplanlegging for selskaper som Statoil (nå Equinor) og Akvaplan Niva.
Den nyopprettede stillingen han har fått i Remiks, har bakgrunn i at selskapet ville ha noen til å ta kontroll over arbeidet som følger med det å holde selskapet ISO-sertifisert.
‒ Jeg skal ha en hånd på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet på tvers av alle selskapene, og sikre at vi har en universell og felles forståelse av hvordan vi skal jobbe med dette, forklarer han.
Han finner stillingen i Remiks særdeles interessant fordi har her vil få være med i hele prosessen, fra å kartlegge behov, gjøre tiltak og til slutt få på plass forbedringer i arbeidshverdagen som gir resultater. Dette inspirerer.
Klimaregnskapet viser selskapets CO2-utslipp i 2018.
Godt utgangspunkt
‒ Nå var det meste på stell her allerede. I og med at Remiks er ISO-sertifisert så jobber Remiks godt innenfor HMS. Men alle har noe å hente på å få på plass dokumentasjon, og rutiner for å dokumentere ting som skjer. Min jobb er å sikre at vi til enhver tid har ivaretatt de nødvendige dokumentasjonskravene som følger med vår virksomhet, sier Sigve Daae Rasmussen.
I tillegg til alt dette har han altså laget klimaregnskapet til Remiks for 2018. Dette er første gang virksomheten legger fram et så detaljert regnskap over hva slags klimakostnader selskapet bidrar med.
‒ 20 prosent av utslippene våre er dieselforbruk. Sammen med elektrisitet og fjernvarme utgjør dette de største utslippene på fjorårets klimaregnskap.
Remiks jobber hele tiden med å redusere sitt klimaavtrykk. Fra og med tredje kvartal 2019 er det planlagt at alle bilene til Remiks Husholdning skal kjøre på fossilfritt drivstoff, såkalt biodiesel kalt HVO100. Dette vil redusere selskapets direkte utslipp betydelig.
‒ Energiforbruket vårt består av 68 prosent fjernvarme og 32 prosent elektrisitet. Vi ser nå på tekniske løsninger som gjør det enklere å analysere forbruket vårt. Hvis vi vet hvor mye av energiforbruket vårt som kan tilskrives maskiner, lading av EL-biler, oppvarming og annet så er det enklere å identifisere konkrete tiltak som kan bidra til å redusere forbruk, forklarer han.
Kritisk gjennomgang
Flyreiser står for rundt 2,5 prosent av Remiks sine totale CO2-utslipp. Det er med andre ord ikke så mange flyreiser som foretas. Remiks bruker nettmøter og videosamtaler der det er mulig. De fleste av reisene foretas lokalt i Tromsø.
Rundt 25 prosent av utslippene i klimaregnskapet er knyttet til varekjøp. Her er kvalitetslederen allerede i gang med en kritisk gjennomgang av innkjøp, for å se om det finnes mer klimavennlige alternativ.
‒ Innkjøp er en stor belastning for miljøet. Hvor ting kommer fra betyr noe. Hvis alle varer kommer langveis fra, får dette tung innvirkning på klimaregnskapet, forklarer Rasmussen.
Til tross for forbedringspunkt, kan han allerede konkludere med at Remiks har lagt et særdeles godt utgangspunkt med dette klimaregnskapet. Fra nå av vil det år for år være mulig å følge utviklingen for hvert område ned på detaljnivå.
Sikkerhet i fokus
Kvalitetslederen kan bidra i alle selskapene under Remiks Miljøpark for å gjøre arbeidsdagen enda tryggere for de ansatte. Allerede finnes det gode rutiner, men det å jobbe på Remiks kan innebære en del risiko. Enkelte ansatte risikerer mer enn andre å bli eksponert for fare, og det gjelder å hele tiden ha oppdatert kunnskap om hvordan ulikt avfall skal håndteres. Fortsatt kan folk finne på å levere farlig avfall og EE-avfall i restavfallet. Dette kan føre til at det oppstår brann, eksplosjon eller annen risiko.
‒ Jeg slutter aldri å bli overrasket over den risiko folk er villig til å utsette seg for, sier Rasmussen og viser til at returstasjonen har måttet sette fokus på asbest, siden private kommer med asbestholdig avfall etter rivning, og ikke har skjønt at de utsetter både seg selv og andre i umiddelbar nærhet for betydelig helsefare ved å puste inn asbeststøv. Slikt avfall skal håndteres forsvarlig og har strenge sikkerhetsregler.
‒ Når farlig avfall kommer inn til oss, skal det i utgangspunktet være pakket på en måte som gjør at folk ikke blir eksponert. Det er en interessant problemstilling for hele bransjen at ikke alle tar hensyn til hvordan ting skal leveres, sier han.
‒ De som er usikker på hvordan farlig avfall skal leveres, må gjerne kontakte Remiks. Da vil de få informasjon om hva de skal gjøre, oppfordrer kvalitetslederen.