Aldri nok informasjon

– For oss betyr en by i kraftig vekst at mange tilflyttere hvert år må læres opp i å tenke råstoff når de produserer avfall. For eksempel har vi mange studenter som kommer til byen for kortere eller lengre perioder, og vet av erfaring at dette er en gruppe som utmerker seg med utfordringer knyttet til kildesortering, sier Britt Mathisen Limo, administrerende direktør i Remiks Miljøpark.

Hun er tydelig på at både Remiks og Tromsø kommune hele tiden bør ligge i forkant for å redusere de utfordringer dette fører med seg. Blant annet ved å gjøre kildesortering og gjenbruk til en enkel øvelse, og sørge for å ha praktiske og lett tilgjengelige løsninger på plass.

Her mener hun både kommunen og Remiks har mer å gå på.

Innbyggerne i Tromsø og Karlsøy kan nå kildesortere mat, plast, drikkekartong, papir, glass og metall hjemme ved kjøkkenbenken, og få det hentet av Remiks. Men ennå er det en god del gjenvinnbart og også farlig avfall, som befolkningen selv må ta ansvar for å kvitte seg med på en miljøvennlig måte.

– Vi må hele tiden tenke nytt i forhold til at innholdet i tilbudet til befolkningen er best mulig, og at tilgjengelighet og logistikk er ivaretatt både for brukerne og de som skal håndtere avfallet. Busstilbudet til Returstasjonen på Miljøparken er svært begrenset og vi kan ikke basere oss på at de som bor i byen skal være nødt å ha bil for å levere avfall som ikke hentes hjemme hos dem, mener direktøren.

Hun mener det er viktig å samarbeide om byutvikling og byplanlegging både hva gjelder avfallsordninger og transport i Tromsø, og at man hele tiden må tørre å se langt nok fram for å ligge i forkant.

– Bare ta forbruksmønsteret, det har endret seg enormt på de de to siste generasjonene. Handelsstanden rapporterer om stadige omsetningsrekorder, og at vi handler mer enn noen gang før. Samtidig velger stadig flere av oss å leve i bynære leiligheter som leveres så og si uten bodplass. Du er nødt til å enkelt og raskt kunne kvitte deg med emballasje, tomflasker og annet som hoper seg opp. Samtidig har de færreste i dag store frysebokser, matboder og potetkjellere slik som var vanlig før i tiden. I dag er det vanlig med små kjøle- og fryseskap som krever at vi må hyppig på butikken. Derfor bør vi trolig tilrettelegge enda flere løsninger i tilknytning til vårt levemønster, som kan tilpasses hele tiden. Hun viser til at butikkene ekspempelvis er pålagt å ta imot EE-avfall. Men hun skulle gjerne sett at også emballasje som for eksempel pappesker var mulig å levere tilbake dit.

Samtidig som det er viktig at logistikk og tilgjengelighet er ivaretatt på best mulig måte, er det en realitet at kravet om at mest mulig av vårt avfall skal materialgjenvinnes, gir store utfordringer. Her gjøres det stadige endringer for å oppnå best mulige resultater.

– Selv om vi forsøker å kommunisere løsninger på en enkel måte, og gjøre de logiske og praktisk gjennomførbare for innbyggerne, så er endringer – og ofte løsningene i seg selv, en utfordring. Ett eksempel på dette er glassemballasje versus ordinært glass. Selv om produktene er laget av samme materiale, altså glass, så skal de sorteres hver for seg. Årsaken kommer av Avfallsforskriftens krav om å redusere de miljøproblemene som emballasjeavfall kan medføre. Resultatet er at Grønt Punkt Norge leverer non profit-løsninger for denne type avfall, mens det øvrige avfallet, for eksempel vanlige drikkeglass, må sorteres ut. Samtidig blir også gjenvinningsprosessene mer og mer spesialiserte og tåler stadig mindre «forurensning». En eneste kaffekopp er nok til å ødelegge et helt tonn med glass til materialgjenvinning! Visste du forresten at teposer av nylon ikke skal i matavfall, men i restavfall? Og at plastkorken på drikkekartonger kan sitte på, mens metallokk på syltetøyglass bør skrues av? Det er fullt forståelig at folk synes dette er vanskelig, og at det er utfordrende å kommunisere er det ingen tvil om, erkjenner Limo.

– Det er svært viktig at både bransjen, produsenter og myndighetene samarbeider hvis vi skal nå materialgjenvinningsmålene. I tillegg jobbes det nå nasjonalt med å få til en standardisering av kildesorteringen, der målet er å få til enhetlig bruk av symboler, farger og begreper.  Målet er økt gjenkjennelighet og at du skal kunne sortere mest mulig likt om du er hjemme, på jobben eller på hytta, uansett hvor du er i landet.

Ved siden av alle studentene som trenger opplæring i Tromsøs kildesorteringssystem, mener daglig leder for Remiks husholdning at det er viktig å spre god informasjon til byens turister som bor i private hjem –  for eksempel via AirBnB.

– Der kan nok aldri bli nok informasjon – til noen. Men det er viktig å minne spesielt utleiere på at de har et særskilt ansvar for å veilede sine leietakere om kildesortering. Enten de leier på kort eller lang sikt, må de få vite at vi har et kildesorteringssystem og hvordan det brukes, sier Morten Bangås.

Han minner om at Remiks har informasjonsmateriell og sorteringsguider tilgjengelig på flere språk. Det er bare å ta kontakt med Remiks.