De siste 50 årene har vi mennesker brukt flere ressurser enn hva jorda klarer å gjenskape år for år. I fjor hadde vi brukt opp alt allerede 1. august.
I millioner av år har jordkloden klart å gjenskape seg selv, laget ny frisk luft, nye vekster og nytt liv. Etter at menneskene kom, har denne jobben blitt stadig mer utfordrende. Etter at den industrielle utviklingen skjøt fart, har forbruket av jordens ressurser foregått i et stadig raskere tempo. Likevel har jordkloden lenge holdt tritt, og klart å gjenskape de ressursene menneskene forbruker.
Men så. Den 29. desember 1970 skjedde det noe. Den dagen var første gang jorda gikk i underskudd i løpet av et år. Den klarte ikke reprodusere alt det menneskene høstet innenfor et kalenderår. WWF – Verdens naturfond – har satt fokus på og markerer nå fast denne dagen, som kalles “overforbruksdagen”. Det skremmende med den er at den inntreffer stadig tidligere – år for år. I fjor, i 2018, kom overforbruksdagen allerede 1. august. I 2019 inntraff den allerede den 29. juli.
Ombruk helt nødvendig
For å hjelpe jorda å produsere ressurser, blir det derfor stadig viktigere å bruke ressursene som skapes flere ganger. Dette fordi både folketallet og forbruket på jorda øker.
Noen kaller det sirkulærøkonomi. Remiks-direktør Britt Mathisen Limo understreker at dette ikke handler om kroner og øre.
– Det handler om ressurser. For at jorda skal være i stand til å produsere nok ressurser til alle menneskene i verden, må vi bli flinkere til å bruke det råstoffet som kloden har, om og om igjen. I en så langvarig sirkel av ombruk og gjenvinning som overhodet mulig, forklarer hun.
Det er dette som er sirkulærøkonomi, og det er derfor Remiks gang på gang informerer alle innbyggerne i Tromsø og Karlsøy om at de må sortere ut fra avfallet sitt råstoff som kan brukes om igjen. Det er derfor Remiks deler ut fargede poser til å sortere ut nytt råstoff i form av mat, plast, papir og drikkekartong. I løpet av 2019 skal alle i Tromsø og Karlsøy også kunne få hentet glass- og metallemballasje fra sitt eget hjem.
Vi har ødelagt det – vi kan fikse det
Matavfall kan bli til ny jord eller til biogass. Plast kan bli til nye plastprodukter. Papir og kartong til nye produkter i papir eller kartong. Glass blir til nytt glass og metall til nytt metall. I EE-avfall som gamle elektriske leketøy og gamle mobiltelefoner finnes det massevis av komponenter, spesielt metaller som det er knapphet på og som kan brukes flere ganger.
Det er de generasjonene som lever på jorda akkurat nå, som hver eneste dag bidrar til at det blir knapphet på ressurser og til at miljøet er i fare.
Det er de generasjonene som lever på jorda akkurat nå som må innse at utviklingen må snu, og at vi alle er nødt til å bidra for å bremse den negative utviklingen. At vi må forsøke å snu utviklingen. Vi må få overforbruksdagen til å komme senere og senere på året!
– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Som å redusere sitt personlige forbruk, kjøpe ting som lar seg reparere, og i tillegg sortere ut det som kan bli til nytt råstoff fra avfallet sitt, oppfordrer administrerende direktør i Remiks, Britt Mathisen Limo.
