Britt Mathisen Limo er ikke i tvil om at næringslivet må bli flinkere på materialgjenvinning om Norge skal nå sine nasjonale målsettinger.
Kravene til materialgjenvinning av husholdningsavfall blir stadig strengere. I løpet av 2023 forventes det at samtlige kommuner pålegges å få sine innbyggere til å gjøre det tromsøværingene har gjort i henholdsvis 22 og 12 år: Det vil si sortere ut matavfall og plast ved kjøkkenbenken. Den nasjonale målsettingen er at 50 prosent av den totale mengden husholdningsavfall skal materialgjenvinnes allerede neste år. Deretter skjerpes kravene hvert femte år.
50 prosent materialgjenvinning høres mye ut, men faktum er at husholdningsavfallet i gjennomsnitt utgjør rundt en fjerdedel av den totale mengden avfall her til lands. Så om vi klarer å materialgjenvinne 50 prosent av husholdningsavfallet, gjør vi det egentlig kun med en åttendedel av den totale avfallsmengden.
To store paradoks
Administrerende direktør Britt Mathisen Limo er utålmodig på miljøets vegne og har spesielt to paradokser hun adresserer.
Paradoks nummer 1: Mesteparten av det avfallet som produseres her til lands kommer fra næringslivet, ikke husholdningene. Men det er husholdningene som er ilagt de strengeste kravene til sortering og materialgjenvinning.
Paradoks nummer 2: Det offentlige setter i praksis hensynet til pris foran hensynet til miljø i alt for stor grad når de legger ut nye anbud. Bittesmå prisforskjeller kan føre til at hensynet til miljø kommer svært mye dårligere ut enn hva som er nødvendig.
Må stille krav
Hun tror de fleste forstår at det ikke er tilstrekkelig for miljøet å gjøre husholdningene superflinke på kildesortering og materialgjenvinning, om næringslivet skal få fortsette som før.
– Kun noen få næringer, som eksempelvis bygg- og anlegg, er ilagt krav om kildesortering av avfall. Det er en enorm byggeaktivitet i Tromsø, og vi har mye og bra kildesortering ute på byggeplassene. Men vi kan ikke bare stille krav om sortering. Vi må også stille krav om at det kildesorterte avfallet også materialgjenvinnes eller gjenbrukes der det er mulig.
I dag er det det enkelte avfallsselskapet som i praksis avgjør hva som skjer med avfallet, det vil si om avfallet går til materialgjenvinning, energigjenvinning eller simpelthen bare havner på deponi.
Ny forskrift
– Nå står vi forhåpentligvis foran en endring som vil ansvarliggjøre den delen av næringslivet som produserer husholdningsliknende avfall, for eksempel kontorer og hoteller. Trolig får disse også et krav om å sortere ut plast og organisk avfall på samme måte som husholdningene.
Likevel er det heller ikke her satt krav til hva som skal skje med avfallet etterpå.
– For å komme i mål i forhold til de overordnede nasjonale og internasjonale målsettingene, så MÅ næringslivet mer på banen. Att for mye av næringsavfallet går i dag til energigjenvinning. Jeg mener man må jobbe mer med materialgjenvinning også her. Punktum, sier den administrerende direktøren i Remiks.
Hun synes dette fokuset er viktig for å kunne gjennomføre det grønne skiftet.
– Remiks får mange spørsmål i forhold til løsninger på materialgjenvinning, og det er etablert mange misforståtte sannheter, som for eksempel at næringslivet ikke har mulighet til å drive med optisk sortering. Det er veldig feil.
Hun understreker at Tromsø har en mengde bedrifter som sorterer sitt avfall optisk, slik som husholdningene. Og at dette da materialgjenvinnes på lik linje med husholdningsavfallet.
– Det er bare hive seg på! sier hun.
Miljøet taper i konkurranse med pris
Hun synes offentlig sektor kan bli enda flinkere til å drive fram miljøløsninger.
– Mange systemer i det offentlige har god intensjon om å holde kostnadene lave. Men innkjøpskompetansen i det offentlige har et stort forbedringspotensial på miljøsiden, påpeker hun.
Hun mener de i sine anbud kan stille som miljøkrav at avfall skal kildesorteres OG materialgjenvinnes.
– Hvis ikke det offentlige selv klarer å svare på egne krav – hvordan kan man da stille krav til andre? Alle må bidra i forhold til materialgjenvinning.
En sirkulær økonomi og bærekraftige løsninger, handler ikke bare om gjenvinning.
‒ Det handler om å utnytte de ressursene som allerede er i omløp på best mulig måte: da må vi velge gjenbruk og materialgjenvinning fremfor å hente ut nytt råstoff fra naturen som heller må spares til fremtidige generasjoner. Alle må bidra, både husholdningene og næringslivet, for at vi skal lykkes med det grønne skiftet, understreker Britt Mathisen Limo.
