Klimastreikende ungdommer har både engasjert og provosert den siste tiden. Mange unge sitter med en reell angst for hva framtida vil bringe av miljø-ødeleggelser.
Adam Kreutzer deltar på skolestreik for klima og miljø utenfor Tromsø rådhus den 21. mai 2019.
I løpet av to generasjoner, gjennom cirka 60 år, har menneskene på jorda gitt planeten vi bor på et skikkelig banesår. Fortsatt bruker veldig mange temmelig mye energi på å argumentere for at de kan fortsette nøyaktig som før: at klimaforskere tar feil, at trusselen er overdrevet og at det ikke er nødvendig å foreta seg noe, kanskje bortsett fra å protestere mot bompenger.
– Jeg er ikke sikker på at jeg noen gang vil ha barn. Jeg vil ikke at de skal vokse opp i en stadig mer ødelagt verden, sier Adam Kreutzer, som deltar i demonstrasjonen foran Tromsø Rådhus og klimastreiker fra undervisning ved Sommerlyst Ungdomsskole.
Adam er født i 2003. Dette året ble en rekke værrekorder slettet over hele landet. Måned for måned var det store variasjoner i temperatur og nedbør. Gjennomsnittstemperaturen for Norge dette året ble 1,3 grader varmere enn normalen og året var det sjette varmeste året siden Meteorologisk institutt begynte sine målinger i 1867. I de årene Adam har levd har ekstremvær blitt et stadig mer vanlig fenomen.
Skoleeleven har registrert at mange både er i mot og latterliggjør demonstrasjonene. Selv har han fått få slike tilbakemeldinger.
– Jeg har stort sett bare fått positive tilbakemeldinger. Fra de eldre har jeg fått flere som har kommet bort og takket meg fordi vi gjør dette, sier han. Han deltar i klimastreik foran rådhuset i Tromsø fredag 21. mai.
Mange hadde kreative påfunn for å markere kampen for et bedre klima. Her er en gjeng fugler.
Initiativet til klimastreik kom ved inngangen til nytt skoleår i 2018, da den svenske 15-åringen innledet en sitt ned-aksjon foran Riksdagen i Sverige. «Ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også», var beskjeden hennes. Siden har ungdom i flere land sluttet seg til med å samles til streik enkelte fredager.
Selv har ikke Adam Kreutzer noen annen motivasjon for klimastreiken enn at han vil forsøke å hjelpe.
– Jeg prøver å være en hjelpsom person, og jeg vil gjerne hjelpe de som kommer etter oss slik at de arver en mindre ødelagt klode.
Han havner ofte i diskusjoner.
– Når du er sånn som meg, vil du ha folk til å bli mer miljøbevisst. Når jeg da møter folk som er imot det, prøver jeg å motbevise dem.
– Hva sier du til dem som mener at de ikke nytter hva vi gjør her i Tromsø eller i Norge fordi det er andre steder i verden som er mye mer forsøplet og forurenset?
– Da sier jeg at hvis ingen bryr seg, så kan det ikke bli bedre. Jeg sier at det hjelper litt for hver person som bryr seg. Kanskje klarer vi til slutt å lage en dominoeffekt av mennesker som innser at vi ikke kan fortsette slik som nå.
Han er glad for at de også på skolen får sortere avfall slik at det som kan bli til nytt råstoff får nytt liv.
– Jeg pleier av og til å si fra hvis jeg ser noen som ikke tenker over at det de kaster kan bli til nye ressurser. Vi må begynne i det små for å skape endring, og vi har ikke så lang tid å gjøre det på, sier Adam Kreutzer.
Både innvalgte politikerne og kandidater på valg fikk med seg den engasjerte markeringen fra byens ungdommer.
Administrerende direktør Britt Mathisen Limo er blant de som blir svært inspirert av de klimastreiende ungdommenes engasjement. Hun tok umiddelbart initiativ til bedring og fikk med seg ordføreren på å svare umiddelbart på noen av utfordringene ungdommene kommer med. I april 2019 besluttet Tromsø kommune å innføre optisk sortering på alle skoler i Tromsø. Dermed kan både elever og lærere sortere avfallet på skolen, nøyaktig slik som de kan gjøre hjemme og dermed bidra til at flere ressurser materialgjenvinnes.
Se video fra Tromsø kommune her:
Her er noen av budskapene som ble fremført foran Tromsøs rådhus, samtidig med at ungdommer over hele landet deltok i klimastreiken.
Dette er kravene
Skolestreikerne har følgende krav til politikerne:
